Kunnskap og faglitteratur
På denne siden finner du litt informasjon om den protestantiske påsken og noe om bakgrunnen til hvorfor de feirer påske. Nederst på denne siden finner du kildehenvisning til de ulike avsnittene.
Påske og faste
- Påsken er den viktigste høytiden i kristendommen.
- Det er stor variasjon i hvordan barnehager markerer påsken.
- Noen lar være å formidle den kristne bakgrunnen for høytiden, og konsentrerer seg isteden om påsketradisjoner uten å synliggjøre et kristent innhold i den.
Påsken har en forberedelsesfase: Fasten. Mange barnehager har opplegg knyttet til fasten, selv om de ikke nødvendigvis trekker frem den kristne tradisjonsbakgrunnen.
Betydning av faste: holde fast ved bestemte religiøse forskrifter som regulerer livsførselen. eks. la være å spise visse typer mat, avstå fra mat i bestemte perioder, seksuell aktivitet og deltakelse i ulike former for fornøyelser (i perioder).
Hensikten med å faste er å komme nærmere Gud gjennom stillhet, konsentrasjon og ettertanke. Som jøde fastet Jesus og forutsatte at disiplene gjorde det, selv om NT ikke foreskriver konkrete fasteregler.
Faste varer fra askeonsdag til påskeaften (40 dager).
Fasten hører ikke hjemme i barnehagen, men det er mulig for barnehagen å ta vare på enkelte sider ved den kristne fastetanken. Tid for stillhet, konsentrasjon og omtanke for andres menneskers behov er noe de fleste vil finne verdifullt.
Fastelavn var opprinnelig en tredagers festperiode før selve fasten. Den bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Fastelavnssøndag er den sjuende søndagen før første påskedag. God mat og drikke, erotikk, lek, skuespill og fornøyelser kjennetegnet fastelavn.
I Sør-Europa ble fastelavn kalt for karneval, som betyr farvel til kjøtt. Barnehagene har tatt opp disse skikkene i en mild variant. Det gir innblikk i gamle tradisjoner. "Å slå katten ut av sekken" var egentlig en blodig og brutal skikk som kostet katten livet. Tradisjonsbevisste barnehagelærere plasserer karnevalstradisjonene på rett tid i barnehagen, slik at de kommer før fasten.
Fastelavnsris og fastelavnsboller: fra gammelt av var fastelavnsriset mer en pynt og ble brukt til ris i bokstavelig forstand. Riser kan ha vært rester av en gammel fruktbarhetskultus. Det kan også vært rester av en botsøvelse som gikk ut på å piske seg selv, for å sete seg inn i Jesu lidelse. Fastelavnsriset ble også brukt for skjemt og moro. En gang i året skulle de etablerte rollene i samfunnet settes til side, og barn fikk lov til å rise de voksne, unge gutter og jenter kunne rise hverandre og tjenestefolket hadde lov til å "angripe" husbonden på fastelavnssøndag. Den som sto tidligst opp, vekket de sovende med riset. De som ble tatt på sengen, måtte love å stille opp med fastelavnsboller.
Blåmandag betyr "dagen derpå". Denne dagen skulle man lide for tidligere utskeielser. Tjenerne slapp å arbeide denne dagen fordi de trengte hvile etter karnevalet.
Flere steder i Norge var det vanlig å ha mager kost på blåmandag fordi man skulle forberede seg til neste dag, feitetirsdag. Denne dagen dreide seg om å spise mest mulig. Den feite, gode maten skulle sikre et visst forråd som man kunne tære på i den lange fasteperioden (Sødal, H. (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen (6.utg.). Oslo: Cappelen damm akademisk).
Påskeegget
Påskeegg var ikke vanlig i Norge før, pga lite hønse- og eggproduksjon i landet før 1900.
Påskeeggtradisjonen er en av de eldste og mest utbredte påskeeggtradisjonene med røtter i førkristne og kristne forestillinger i flere andre deler av verden.
Egget har vært ett symbol på nytt liv og livskraft og knyttet til en fruktbarhetskultur. Den som spiste egg skulle få del i livets mysterium og bringe livet videre.
Senere ble egget "kristnet", og forholdene lå godt til rette for en omdefinering av eggets symbolinnhold. Det le et bilde på oppstandelsen.
Eggdekoreringen er kjent fra middelalderen. i Norge er denne skikkelsen ca 200 år gammel.
Skikken med sjokolade- eller marsipanegg er av nyere dato.
Egg har imidlertid en lang historisk tradisjon knyttet til feiringen av påske. Tidlig i middelalderen ble egget brukt som et bilde på Jesu oppstandelse og anvendt i påskeforkynnelsen. På bilder av jomfru Maria er egg i noen tilfeller avbildet i bakgrunnen som et symbol på jomfrufødselen. I høymiddelalderen innførte kirken en benedictio ovorum, der man ba Herren velsigne egg. En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger. I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv (https://snl.no/p%C3%A5skeegg).
Påskekyllinger og påskeharer
Påskekyllingen har en sammenheng med påskeegget. Men påskeharen har en litt mer diffus bakgrunn. Ingen av dem har kristen opprinnelse, men er symboler på det nye livet som gror frem om våren. Haren får mange unger, som kan være forbundet med påskeeggene. Haren er et gammelt fruktbarhetssymbol (Sødal, H. (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen (6.utg.). Oslo: Cappelen damm akademisk).
Oversikt over påskefortellingen
Her finner du en oversikt over hva påskefortellingen inneholder. Denne kan være grei å lese igjennom før man skal formidle det til barn. Videre finner du en barnevennlig versjon av denne fortellingen under fanen "Påskefortellingen" til venstre i margen. For å få en helhetlig oversikt over fortellingen fra bibelen kan du klikke her: https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bibelen-i-h%C3%B8ytidene/p%C3%A5ske?fbclid=IwAR2rPRzJ77Kt60NFqEvsbdOI06UKg23QmhDUKsn8e3y34oQUJFa-rXHFR2o</p>
Palmesøndag er feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Den feires siste søndag før påske.
Skjærtorsdag viser veien mot påskedramaet. Jesu avskjed med disiplene er intim. Den skjer på to måter, ved at han vasker deres føtter og spiser påskelammet sammen med dem.
Dette er ved siden av påskedagen den mest dramatiske dagen i kirkeåret. Da markerer kirken at Jesus led og ble korsfestet.
Oppstandelsen er grunnfortellingen som den kristne kirke samles om gjennom hele kirkeåret: «Livet vant, dets navn er Jesus!» I gudstjenestene lovsynges Gud, vår skaper, frigjører og livgiver: Hallelu-jah! (hebraisk: lovsyng Herren!). Uten oppstandelsen ville det ikke vært noen kristendom.
Kilder:
Sødal, H. (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen (6.utg.). Oslo: Cappelen damm akademisk
https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kirkearet/paskehoytiden/<br>